Blogg (vitamashadi)



KATEGORI: Blogg | FORSIDEN



It's a WRAP!!!!

Hei og god kveld alle sammen.
Jeg lovte dere å blogge i dag, uansett om det skulle bli en bra eller dårlig dag. Jeg kan fortelle dere at det har vært en bra dag. Bra, men trist på en bra måte, hvis det er noe som heter det?

Jeg stod opp tidlig, var i møte kl 08.00 i byen, dro hjem igjen, så tilbake til byen for å synce de siste episodene av "Vita og Wanda". Herregud, dette er så surrealistisk. Det har vært en sinnsyk opplevelse å være med på dette. Kort fortalt så har Wanda og jeg, sammen med et fantastisk team fra NRK filmet livet vårt. Alt fra oppturer, nedturer, bursdag, events, taco hjemme, reiser, operasjoner osv. Jeg skal ikke avsløre for mye, men jeg kan love dere at det blir bra. Vi har jobbet såppass lenge med dette, at jeg kan garantere dere underholdning på høyt nivå. Det er utrolig rart å se hvor mye man forandrer seg på 2 år, og ikke minst hvor mye man vokser og lærer hver eneste dag. Når det er sagt, så er jeg så glad for at vi har filmet disse 2 årene av vårt liv, for mye har skjedd og det er veldig interressant å se tilbake på å ta lærdom av.

Processed with VSCO with a4 preset
Cardigan - H&M / Jeans - Weekday / Sko - Louis Vuitton / Brosje - Chanel

Det er sikker mange som ikke skjønner hva jeg mener når jeg skriver at jeg har vært å "syncet" de siste episodene av serien. Kort forklart, så sitter vi forann kamera, med et lerrett i bakgrunn hvor vi snakker over episodene eller snakker som et referat eller forklarer nærmere hva som skjer og hva vi tenker ut ifra en handling. Litt vanskelig å forklare, men hvis man ser på f.eks Kardashians så ser man at Kim plutselig sitter forann en helt clean bakgrunn og snakker om det som skjer i episoden, det er å "synce". Så det er egentlig det vi har gjort i dag. Sittet 3 timer forann kamera, sett gjennom klipp og snakket ut ifra de klippene. Jeg føler meg utrolig trygg forann kamera, og det er så godt å synce når man står for alt man har sagt og gjort. Jeg gleder meg til å vise dere alt, og lover at det ikke er lenge til. Jeg må bare si at det er helt sinnsykt deilig å ENDELIG være ferdig med alt etter 2 år, men samtidig veldig trist å tenke på at det er over.  Jeg gleder meg helt ekstremt til dere skal få se alt, og nå er det fanken meg ikke lenge til!!

Processed with VSCO with a4 presetProcessed with VSCO with a4 preset
Cardigan - H&M / Jeans - Weekday / Sko - Louis Vuitton / Brosje - Chanel

Må igjen takke alle som sendte meg mld i går og i dag og viser at dere er her for meg. I dag har jeg det bra, det blir spennende å se hvordan morgendagen blir.
Ha en fin kveld, så blogges vi <3

-V

© 2017 Vita Mashadi

Ting blir ikke akkurat bedre..

Hei og god kveld alle sammen, håper alt er bra?
Først vil jeg starte med å takke alle som har sendt meg så mange koselige meldinger på sms, facebook, instagram osv etter forrige innlegg. Jeg har fått en del tlf av venner og kjente, og til dere jeg ikke svart så beklager jeg veldig, men jeg har bare ikke orket å forklare meg 100 ganger, da jeg føler jeg kun snakker om det samme om dagen. Jeg lever, jeg har det greit og dagene går. Det er vel det viktigste enn så lenge, er det ikke?

Jeg har funnet ut at for meg så er det mest rett å blogge når det passer meg, eller når jeg har noe jeg ønsker å få ut. Den siste perioden har jeg kjent veldig på behovet for å blogge når ting er vondt, men ikke når ting er bra. På bra dager ønsker jeg bare å nyte. Nyte det å være, nyte det at ting er bra, nyte at jeg puster og smiler, og da er rett og slett ikke bloggen noe prioritering. Dessverre. Derfor blogget jeg ikke i går. I går var en bra dag, jeg pustet, smilte, og lo. Det var deilig å bare være, ikke tenke, ikke gruble, ingenting. I dag derimot, ikke så bra. Det er derfor jeg blogger i dag. Ting blir ikke akkurat bedre føler jeg.. Dagen har vært tung, full av spørsmål, frustrerende, vond, ja egentlig alt som beskriver en dårlig dag. Det er så vanskelig å se lyst på ting når jeg går gjennom sånne dager. Alt er så mørkt, og tomt. Er det meg det er noe galt med? Hvorfor skjer det meg? Hva har jeg gjort? Hvorfor må jeg møte på så mye motstand? Så mye motstand som går så personlig inn på meg?

Jeg prøver å være positiv, til tross for at jeg har en dårlig dag eller periode, men det er jævelig tøft. Det er mye lettere å sette seg ned å gråte, skru av alt av lys, skru av telefonen, ikke snakke med noen og bare slippe følelsene fri. Eneste problemet er at jeg merker at jeg er så sliten, jeg er så jævelig lei av å være sliten og trist. Jeg er veldig flink til å late som at alt er greit, og det er derfor jeg hater at folk spør om jeg vil snakke, eller om det går bra. Med en gang jeg får de spørsmålene får jeg knekken, og det er derfor lettere for meg å bare skrive ned alt her på bloggen. Skrive fritt, og skrive ned hva jeg føler akkurat nå. Det er deilig å kjenne at tårene triller nedover kinnet mens jeg skriver, at jeg får tømt meg, og at folk på en får måte et svar. Jeg tenker hvertfall at mine venner og nære vil forstå at jeg skriver dette til de, for å prøve å gi de svar. Aller helst skulle jeg jo ønske at jeg kunne snakke med alle om alt, men det er ikke alltid lett når ting er så vondt.
Processed with VSCO with a5 preset
Jeg vet at alt skjer av en grunn og at ting kun kan gå oppover når man er så langt nede, men det er ekstreeeemt vanskelig å tenke sånn når man møter på så mye motgang hele tiden. Spesielt når ting føles så personlig.

Nå skal jeg spise is, se på farmen og glede meg til i morgen. Jeg har troen på at i morgen blir bra, og da lover jeg å komme med en gla'innlegg.

-V

© 2017 Vita Mashadi

Jeg har gått på en kraftig smell...

Hei alle sammen.
Var egentlig ikke så giret på å blogge i dag, det er derfor jeg har drøyet det til nå..
Det er så mye som skjer om dagen, både positivt og negativt, men jeg føler det negative er så tøft at det får meg til å glemme alt det gode som skjer rundt meg om dagen. Jeg prøver hele tiden å tenke på alt det bra som skjer rundt meg, men det er helt umulig. Mine aller nærmeste vet at jeg i snart 3 mnd har gått gjennom en helt sinnykt tøff tid. Jeg har gått gjennom ekstremt mye i oppveksten min osv, og trodde egentlig at det var min dose i livet, men lite visste jeg at jeg i en alder av 25 år skulle gå på en kraftig smell. Det er det jeg har gjort det siste kvartalet av 2017. Gått på en smell, en smell som både preger meg fysisk og psykisk. Noen dager en sinnsykt bra, andre dager er så sinnsykt vonde at jeg ikke en gang vil snakke med noen. Jeg føler jeg har kommet meg litt ut av den værste tiden nå, men det er enda et slit å stå opp hver morgen og tenke at jeg skal gjennom en ny dag.

Heldigvis er jeg så priviligert at jeg har så SINNSYKT bra familie og venner rundt meg. De tar vare på meg, tvinger meg til å snakke når jeg ikke vil, drar meg med på turer, lunsjer osv. Så jeg har troen på at jeg skal komme meg sterkere ut av dette, og at alt ordner seg. Alt skjer av en grunn har jeg lært, og det er vel en mening med dette også. Jeg skal prøve å se fremover å tenke på alt det fine som skjer i livet mitt. Wanda og jeg kommer snart med vår egen tv-serie på NRK, som vi har jobbet med i snart 2 år. Jeg har verdens beste venner og familie, jeg har verdens beste samboer/søster/psykolog/bestevenn/tvilling og partner, nemlig Wanda. Det er disse tingene jeg skal fokusere på fremover, alt det fine rundt meg, også skal jeg komme meg sterkere ut av all dritten.

Jeg trengte bare å tømme noen tanker før jeg legger meg, for jeg har tenkt masse i dag. I morgen er en ny dag, med nye muligheter. Jeg gleder meg.
God natt :*

Processed with VSCO with a5 preset
-V

© 2017 Vita Mashadi

Så fort kan ting snu seg..

God kveld alle sammen.
For en dag, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne..
Dagen har vært så sinnsyk, på både godt og vondt. I morges dro jeg og mamma til Kongsvinger, jeg hadde lovet pappa å møte han da han og jeg for såvidt går gjennom en ganske tøff periode. Farmor døde for ca 1 mnd siden, og tiden etter har vært tøff, men ekstra tøff for pappa. Hverken Wanda eller jeg har hatt tid eller mulighet til å være med pappa i den tøffe tiden, like mye som vi burde, så nå måtte jeg bare legge vekk mine egne problemer for en dag å være en god datter å besøke han.

Det var koselig å tilbringe litt tid med pappa og lillebror. Vi har fått en lillebror nemlig, Donald heter han. Vi kaller han Donald the dog, for han er en hund, og ikke en hvilken som helst hund, men en engelsk bulldog. SÅ SØT! Pappa er så snill, og god. Vi har hatt et veldig turbulent forhold opp igjennom årene. Det har vært perioder hvor vi ikke har hatt kontakt på flere år, men jeg tror og håper på at det er bedre tider for oss og pappa nå. Man lærer liksom å sette pris på de virkelig viktige menneskene i ens liv, og pappa vil alltid være en av de, selv om man går gjennom mye dritt. I dag slo pappa på stortrommen, og til dere som nå kommer til å dømme meg og oss, og tenker at vi er bortskjemte osv, så kan jeg bare avklare det hele NÅ ved å si at Wanda og jeg står for alle våre utgifter på egenhånd, uten noe som helst økonomisk støtte fra noen. Anyways, så har jeg helt siden jeg fikk lappen i fjor, ønsket meg bil- og bil ble det endelig i dag. Vi har fått bil, WANDA OG JEG!!!! Til dere som følger meg på snap og insta, så ser man en liten smakebit av bilen, men dere får ikke se bilder her på bloggen før vi henter den. Det blir 1.desember, og jeg gleder meg helt syyyyyykt!!!

Processed with VSCO with a4 presetProcessed with VSCO with a4 presetProcessed with VSCO with a4 preset

Etter vi skrev under kontrakten på den nye bilen, dro vi å spiste sushi og gikk tur med Donald, før jeg skulle hjem. Det er lenge siden jeg har hatt en så bra dag, hvor jeg har vært glad og ikke gjort annet enn å smile en hel dag, men selvfølgelig burde jeg vist at dette var for godt til å være sant. Selvfølgelig måtte ting snu så fort.. For hva skjedde på vei hjem? Jo nå skal dere høre.. 3 minutter hjemmefra ble jeg og mamma og 4 andre bilder stoppet av Politiet. Vi skjønte ingenting, for det var ca 10 andre biler som slapp unna, både før og etter oss, men vi ble holdt igjen. Jeg måtte ta promilletest, og følte meg sykt kriminell, skalv og visste ikke hva som skjedde. Så presterer politimannen å si at den gaten jeg kjører i (+ de 10 andre bilene) helt plutselig har blitt ulovlig å kjøre, så jeg fikk faen meg en bot på 5300,-. Jeg fikk sjokk, og begynte å hyyylgrine. Jeg tror han fikk sikkelig vondt av meg og skjønte at jeg ikke ante en dritt og jeg sa flere ganger at jeg aldri har gjort noe kriminelt, mens jeg hulket og gråt. Han kunne selvfølgelig ikke gjøre unntak (men han slapp forbi 10 andre biler), så det ble en bot på 5300,- og en jævelig dritt avslutning på dagen. Det positive var btw at jeg ikke fikk noe prikk på rullebladet, og at mamma meldte seg frivillig til å ta boten, fordi hun faktisk var skyldig i at jeg kjørte denne "snarveien".

Så nå skal jeg bare sitte hjemme, spise sjokolade og gråte, vi snakkes.

- V

© 2017 Vita Mashadi

I'M BACK!!!!

Men denne gangen... helt alene!

Hei kjære lesere der ute, venner og familie, i guess.
Mye har skjedd siden sist, men når var egentlig sist? 2015? 2016?
Jeg husker ikke helt, men jeg husker en ting, og det er at jeg blogget under en annen blogg, wanita.blogg.no til dere som fulgte oss back then.
Til dere som ikke skjønner noen ting nå, her kommer en kort forklaring.
Jeg heter Vita og er tvilling med Wanda. I flere år blogget vi sammen, under en blogg vi kalte wanita.blogg.no. Vi blogget om alt og ingenting, som alle andre rett og slett. Noen dager var bloggen personlig, andre dager var den så uinteressant at jeg ikke en gang skjønner at folk fulgte med. Er det en ting som er sikkert så er det at bloggen var et sted hvor vi kunne skrive og dele hva enn vi ville, når vi ville. DET er det jeg har savnet med bloggen. Jeg har tenkt lenge, og det jeg tror skjedde var at livet skjedde. Vi ble eldre, fikk seriøse jobber, jobber som forventet at vi skulle gi alt, 100%, hele tiden. Bloggen ble etterhvert ikke terapi eller den lekeplassen vi så på som før, men heller en byrde og bare stress.

Vi hadde perioder vi hele tiden tok pause, kom tilbake, pause, kom tilbake. jeg mener; vi alle vet hvordan det funker når man tar pause fra et forhold? Man ender aldri opp sammen, det er jo en grunn til at man tar den pausen til å begynne med. Og slik var det med oss og bloggen også, vi klarte bare aldri å få det til å funke som før, så da ble det bare slutt, brått.

Processed with VSCO with 10 preset

Det fine med livet er at ting skjer, hele tiden. De som står meg nærmest vet at jeg har gått gjennom og går egentlig fremdeles gjennom en ubeskrivelig og tung periode i livet. Kanskje jeg en gang forteller dere, kanskje ikke. Tiden vil vise. Men det jeg vil frem til er at midt oppi alt dette så har jeg fått tilbake savnet etter å blogge, etter å skrive og skrive, og bare få ut alt av følelser, tanker og meninger.

Jeg hadde forleden dag et sammenbrudd.
En god venninne, en av de beste faktisk, facetimet meg til kl 02.00. Hun ga meg huden full, ba meg slutte å sippe, være takknemlig for alt jeg har oppnådd i livet, i en så ung alder og gjøre det jeg egentlig vil. Tenke litt på meg selv, gjøre det jeg vil, gjøre det for meg. Dette fikk meg til å tenke; jeg savner å blogge, men denne gangen vil jeg gjøre det for meg selv, under mitt eget navn, ikke under "wanita", men "vitamashadi", for det er jo MEG.
Her kan jeg uttrykke meg selv, skrive det jeg tenker og mener, og samtidig dele. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, eller hvor bra dette blir, men en ting er sikkert; jeg kommer til å være åpen og dønn ærlig. 
 

Btw, hvis noen der ute vil hjelpe meg med bloggdesign, så plis si ifra for det her er helt krise....

-V

© 2017 Vita Mashadi




OM


Hei, jeg heter Vita Mashadi og er 25 år. Jeg er mest kjent som "Vita og Wanda", da jeg har en tvillingsøster som jeg deler alt med. Jeg har tidligere blogget under bloggen wanita.blogg.no, men har lyst til å kjøre mitt eget løp og dele MINE tanker og meninger med dere der ute. Håper dere liker det.

vitamashdi
vitamashadi

KATEGORIER

Blogg
Media


ARKIV

November 2017
Oktober 2017

DESIGN


INGVILD KÅRÅSEN





hits